Det Norske Akademis Ordbok

befestige

befestige 
verb
Informasjon
BØYNINGbefestiget, befestiget, befestigelse
preteritum
befestiget
perfektum partisipp
befestiget
verbalsubstantiv
befestigelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[befe´stigə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk bevestigen, av be- og vestigen, avledet av vesten 'feste, festne, befeste'; se befeste
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller særlig sjøfart
 feste
; sette fast
2 
sjelden
 styrke
; befeste
EKSEMPEL
  • befestige sin makt, sin posisjon
3 
militærvesen
 befeste
; besette