beduin
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beduinen, beduiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beduinen
ubestemt form flertall
beduiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedu-i:´n]
ETYMOLOGI
via fransk bédouin, fra arabisk, grunnbetydning 'ørkenboer'
BETYDNING OG BRUK
arabisktalende nomade i ørken- og steppeområder av Arabia,
Syria, Jordan, Irak og Nord-Afrika