bedugge
verb
MODERAT BOKMÅLbedugging 
verbalsubstantiv
bedugging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bedu´g:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
dekke med dugg
; dugge
SITATER
-
lad smertens hede kilde strømme … snart skal dens bølger, milde, ømme, bedugge mindets skyggedal
-
slagenes forbilled af den yderste dag maa lyne over sjelen, derpaa opstandelsens fromt stille psalme bedugge den i østerlandets morgen
2
overført, især om øye eller kinn som
fuktes av tårer
gjøre lett fuktig
SITATER
-
der nede i byen skulde hun ventelig gaa … og bedugges af rørelse
-
alt [Anders skriver] bidrar til å flerre beduggede blikk