bedd
substantiv
BØYNINGen; bedden, bedder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bedden
ubestemt form flertall
bedder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bed:]
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt beðr 'underlag, leie for dyr,
pute, (under)seng'; svensk bädd 'seng', gammelhøytysk bette, bedde 'seng; hageseng'; engelsk bed 'seng; hagebed, hageseng'; samme ord som bed