Det Norske Akademis Ordbok

bedd

bedd 
substantiv
BØYNINGen; bedden, bedder
UTTALE[bed:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt beðr 'underlag, leie for dyr, pute, (under)seng'; svensk bädd 'seng', gammelhøytysk bette, bedde 'seng; hageseng'; engelsk bed 'seng; hagebed, hageseng'; samme ord som bed
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 seng
; leie
2 
dialektalt
 underdyne
3 
muntlig
 (i verksted), underlag (særlig for mindre maskin, motor i båt e.l.)
 | jf. bedding