bed
substantiv
UTTALE[bed:], [be:d]
ETYMOLOGI
fra tysk Beet 'hagebed'; samme ord som Bett 'seng' (og engelsk bed 'seng; hagebed,
hageseng'); også samme ord som bedd
BETYDNING OG BRUK
oppspadd (lite) felt hvor noe dyrkes
| jf. seng
SITATER
-
de store trekantede bedene med roser(Vigdis Hjorth Gjennom skogen 108 1986)
-
jeg skritter over rabatter og ubeplantede bed
-
på forsiden av huset er en liten hage med rips og solbærbusker, to epletrær, et plommetre og blomster i et bed
UTTRYKK
tråkke i andres bed
foreta seg noe på områder hvor andre er i gang
; trenge seg inn på andres enemerker
-
for en begynnerfjomp! Jeg overveide å renne opp til ham og ha meg frabedt at han tråkket i mitt bed