Det Norske Akademis Ordbok

beboer

beboer 
substantiv
BØYNINGen; beboeren, beboere
UTTALE[bebo:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bebo med suffikset -er; jf. tysk Bewohner
BETYDNING OG BRUK
person som bor et bestemt sted
 | jf. innbygger
EKSEMPLER
  • jordens beboere
  • husets beboere
SITATER
  • hvem er det som udgør flertallet af beboerne i et land
     (Henrik Ibsen En folkefiende 155 1882)
  • med forferdelse forstod beboerne endelig at byens undergang ikke var til å stanse
     (Peter Haars Pull 51 1985)
  • de opprinnelige beboerne i villmarksområdene med sin østlige jakt- og fiskekultur
     (Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen Samenes historie fram til 1750 131 2004)
  • flere beboere i blokkene rundt fotballbanen hadde hørt skudd bli løsnet
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • beboerne [i landsbyene] skulle videreutvikle dansen, språket, fortellingene, byggeskikken, ritene, det hele
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
  • de 30 000 beboerne i blokkene skal få flytte inn i nye, lave hus
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
  • i Oslo står hver tredje beboer i kommunale sykehjem i fare for å bli underernært
     (Dagsavisen 02.09.2019/29)