beatifikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beatifikasjonen, beatifikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beatifikasjonen
ubestemt form flertall
beatifikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beatifikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin beatificatio (genitiv beatificationis), verbalsubstantiv
til beatificare; se beatifisere
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold
det å erklære (en avdød) for beatus 'salig',
en erklæring som avgis av paven og nå er en forutsetning for kanonisering
; saligkåring
SITATER
-
når Paven ventelig kunngjør Popieluszkos «beatifikasjon» i juni, er det begynnelsen på et nødvendig gjennomgangsstadium for den endelige kanonisering(Aftenposten 12.01.1997/10)
-
saligkåring, også kalt beatifikasjon, er det siste steget før helligkåring, og er en erklæring om at en avdød person er i himmelen og derfra kan gå i forbønn for troende(Vårt Land 16.02.2008/14)