Det Norske Akademis Ordbok

beatifisere

beatifisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbeatifiserte, beatifisert, beatifisering
preteritum
beatifiserte
perfektum partisipp
beatifisert
verbalsubstantiv
beatifisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beatifise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin beatificare, til beatus 'lykkelig' og facere 'gjøre'; jf. suffikset -fisere
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen, om katolske forhold (om paven)
 erklære (avdød person) for salig
; saligkåre
 | jf. beatifikasjon
SITATER
  • overført
     
    Tordis Ørjasæter vil [i sin biografi] beatifisere sankta Sigrid. Det ville nok ikke Sigrid Undset selv ha gått med på
     (Aftenposten 12.11.1993/16)
  • foran en entusiastisk tilhørerskare brukte paven messen til å beatifisere … 28 katolikker som ble drept på grunn av sin religion i det tidligere Sovjetunionen
     (NTBtekst 27.06.2001)
  • søndag var det ventet at han ville beatifisere fire polakker, blant dem Warszawas tidligere erkebiskop Zygmunt Felinski
     (Adresseavisen 19.08.2002/5)
  • martyrer kan beatifiseres, eller saliggjøres, uten bevis på noe mirakel
     (Dagsavisen 02.01.2010/46)