Det Norske Akademis Ordbok

bedende

bedende 
adjektiv
UTTALE[be:`d(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av bede (eldre form av be)
BETYDNING OG BRUK
inntrengende og bønnfallende
EKSEMPEL
  • et bedende blikk
SITATER
  • i deres vakre, bedende øine stod angsten tydelig malet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 291 1903)
  • Bernhard så bedende på ham
     (Jens Bjørneboe Jonas 264 1955)
  • selv om tonefallet var avvisende, var det noe bedende i det samtidig
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 97–98 1990)
  • bedende, spørrende, med tårer i øynene
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)