Det Norske Akademis Ordbok

battement

battement 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; battementet, battementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
battementet
ubestemt form flertall
battementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bat(ə)ma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk battement, grunnbetydning 'banking, slag, klapp(ing), klapring', avledet av battre, av latin batuere 'slå'; jf. suffikset -ment; se batalje, jf. batteri
BETYDNING OG BRUK
1 
idrett, fekting
 slag med egen klinge mot motstanderens
2 
idrett, dans
 hopp hvor føttene slås sammen, eller bevegelser med det ene benet mens man står på det andre