Det Norske Akademis Ordbok

bataljon

bataljon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bataljonen, bataljoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bataljonen
ubestemt form flertall
bataljoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bataljo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk bataillon 'slagorden', fra italiensk battaglione, avledet med forstørrelsessuffikset -one av battaglia 'fektning, kamp'; se batalje
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 taktisk grunnenhet i infanteriet (især tidligere knyttet til et distrikt), som kan inngå i regiment, brigade eller divisjon og som vanligvis består av tre eller fire geværkompanier med støtteavdelinger, til sammen fra 550 til 1100 soldater
EKSEMPLER
  • Valdres bataljon
  • Alta bataljon ble nedlagt i 1995
SITAT
  • sette en fiendtlig bataljon ut av spill
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
1.1 
lignende grunnenhet i andre våpengrener
EKSEMPEL
  • Telemark bataljon
overført
 større samling av mennesker
; flokk
SITATER
  • Kristiania bataljon holdt hele landet i skak
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv II 180)
     | om innflytelsesrike høyrekrefter
  • han ville reise til Paris, der han hadde en hel bataljon med venner
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)