Det Norske Akademis Ordbok

standplass

standplass 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Standplatz
BETYDNING OG BRUK
1 
sted hvor man står, f.eks. under observasjon eller skyting
SITATER
  • det var liten chance for at de skulde bli lagt merke til innefra eftersom deres standplass lå i høide med hustaket
     (Max Mauser Rittet fra Olesko 47 1935)
  • overført
     
    alle ansvarlige militære sjefer … skal holde seg på sine standplasser
     (Einar Gerhardsen I medgang og motgang 256 1972)
2 
idrett
 avmerket sted hvor utøveren skal stå eller ligge under konkurranseskyting
EKSEMPEL
  • både på standplass og i sporet viste skiskytteren lovende takter
SITATER
  • [skiskytter] Ole Einar Bjørndalen var som vanlig rask i sporet, men hadde ingen god dag på standplass
     (NTBtekst 09.01.2002)
  • var det den fullstendig og suverene ignoransen han viste på standplassen sammen med fjorten andre på kongelaget som gjorde at han skjøt innertier etter innertier?
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • de hadde ankommet standplassen for kortbanen. Kim fant frem noen blinker fra skapet og luntet bort for å montere dem
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Lenket LBK 2010)