Det Norske Akademis Ordbok

forskansning

forskansning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forskansningen, forskansninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forskansningen
ubestemt form flertall
forskansninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårska:´nsniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forskanse, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 det å forskanse(s)
SITAT
  • stormløp og retrett, forskansning, kamp og retrett igjen
     (Torill Thorstad Hauger Lincolns blå soldat LBK 1990)
2 
militærvesen
 provisorisk befestningsanlegg
SITAT
  • de tok fortet med alt som var der, og dessuten forskansningen ved bredden på fastlandet
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
3 
overført
 noe man beskytter, forskanser seg bak
SITATER
  • det var bag forskandsningene af det bestaaende at krigen skulde føres
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 260)
  • de skjønne piker sender sine funklende øyne ut i gaten fra sine forskansninger ved disken
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 373 1996)