barsking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barskingen, barskinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barskingen
ubestemt form flertall
barskinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`rskiŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig
barsk person
; tøffing
SITATER
-
det er lett forståelig at uttrykk som barsking, bråkmaker og urostifter må lyde i en elevs ører som lite elevert ordbruk(Dagbladet 1962/84/5/2)
-
en «he-man», en barsking med hår på brystet(A-magasinet 1964/7/3/2)
-
en smålåten liten barsking
-
Elvis var en bløthjertet barsking, en rølper med barnetroen intakt