barnlighet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barnligheten, barnligheter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barnligheten
ubestemt form flertall
barnligheter
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å være barnlig
; barnlig preg
SITAT
-
han slått av hennes eksotiske uskyld og betagende barnlighet
2
barnlig handling, oppførsel
SITAT
-
Jens Barnefar og Gilbert Lap de farer endnu med sine gamle barnligheder