barkentin
substantiv
BØYNINGen; barkentinen, barkentiner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barkentinen
ubestemt form flertall
barkentiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bark(ə)nti:´n]
ETYMOLOGI
fra engelsk barquentine, barkentine; avledet av barque; se bark, etter
mønster av ord som brigantine 'brigantin, skonnertbrigg'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
SITAT
-
bergenseren … blir ikke lei av å fortelle om det herlige liv i de toppseil-skonnerter, barkentiner og brigantiner som besørger den innenrikske trafikken på kysten og på øiene| jf. brigantin