Det Norske Akademis Ordbok

barkekar

barkekar 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
garverfag
 kar til å barke (huder, seil, tauverk, snøre o.l.) i
SITAT
  • [August] kom med matvarer til Edevart og slog sig ned hos ham om kvelden bak et barkekar hvor de sat i ly og tilslut sovnet
     (Knut Hamsun Landstrykere II 214 1927)