Det Norske Akademis Ordbok

barke

Likt stavede oppslagsord
barke 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbarket, barket, barking
preteritum
barket
perfektum partisipp
barket
verbalsubstantiv
barking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens av barke (verb), i så fall med grunnbetydning 'flenge, kviste, skrelle' eller avledet av barke (substantiv), i så fall med grunnbetydning 'fare i strupen på'; jf. svensk barka 'utvikle seg på en bestemt (ukontrollert) måte'
BETYDNING OG BRUK
med retningsadverb
 fare
; sette
SITATER
  • detta barker visst like bort i svarteste elendigheta
     (Oskar Braaten Bams 73 1921)
  • det barket jo etterhånden galt av sted i den europeiske politikken
     (Arbeiderbladet 1940/80/4/2)
     | gikk galt
  • nålen holdt seg på 80 da Børste barket nedover dit de bodde
     (Ulf Gleditsch Freske folk på frihjul 27 1958)
  • det er dit det barker, tenkte han nesten litt skadefro, like lukt til helvete
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 75 1984)
UTTRYKK
barke i hop
 | barke sammen
komme i fysisk konfrontasjon
; ryke, tørne sammen
  • mens foringen gik for sig som bedst, barkede to af koblene ihop i slagsmaal
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 394 1903)
  • studentene [hadde] barket sammen med politiet i blodige gatestrider
     (VG 1964/49/9/2)
  • det er bare åreforkalkede kjerringer som er imot EF, sier han utfordrende, og Georg barker ihop med ham
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • to naboer hadde barket sammen på grunn av uenighet om snømåking
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)