Det Norske Akademis Ordbok

barke

Likt stavede oppslagsord
barke 
verb
BØYNINGbarket, barket, barking
UTTALE[ba`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bark
BETYDNING OG BRUK
behandle, garve (fiskegarn, seil. o.l.) med utkok av bark
SITATER
  • han skulde egentlig borke idag, ruserne hans er blit herlig graa
     (Gabriel Scott Kilden 181 1918)
  • «Sjøblomsten» [fosser] fram for høie, barkete seil
     (Johan Bojer Samlede verker IV 41)
  • Meri var flink med skinn. Hun flekket bark for å barke
     (Bente Pedersen Ved hjertets ildsted LBK 2001)
ta barken av
SITAT
  • [jeg ville] felle den høyeste grana … og kviste den sjøl … og barke den sjøl
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)