Det Norske Akademis Ordbok

bark

Likt stavede oppslagsord
bark 
substantiv
BØYNINGen; barken
UTTALE[bark]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bǫrkr (genitiv barkar), jf. tilsvarende dansk form bark, av gammeldansk bark; jf. dialektal og nynorsk form bork
BETYDNING OG BRUK
1 
botanikk
 ytterste lag (alle cellevev) utenpå sevjelaget i stammer og grener eller røtter (på trær og busker)
SITATER
  • en furu med sprukken bark
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 91)
  • [jeg] risper i barken med store bokstaver
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 223)
  • alle navne var like, skåret i korsenes bark
     (Arnulf Øverland Brød og vin 137 1924)
  • dialektalt
     
    folk flekket bork av bjørk eller selje til borkelåg
     (Norsk kulturhistorie I 230 1938)
  • følelsen når vi som barn fikk barken til å gå og skar oss den første siljefløyte
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 15 1948)
UTTRYKK
havne/komme mellom barken og veden
overført
 komme i en vanskelig stilling, særlig mellom to som strides
2 
anatomi, medisin
 ytre lag på visse organer
 | jf. binyrebark, hjernebark, nyrebark
3 
dialektalt
 brun skorpe på granitt (oppstått ved rusting av jernholdig mineral)