bark
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; barken, barker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
barken
ubestemt form flertall
barker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bark]
ETYMOLOGI
av norrønt barki 'skipsbåt'; via middelnederlandsk borke, fra fransk barque, av middelalderlatin barca; i denne betydningen fra nederlandsk eller nedertysk; jf. engelsk barque; samme
ord som barge
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart, foreldet
større båt eller lite seilskip
2
sjøfart
tre- til femmastet seilskip med rær på alle master unntatt
den akterste, som har gaffelseil og gaffeltoppseil
SITATER
-
en usædvanlig stor, med mennesker opfyldt barke
-
en stor bark med russisk flag laa og lossed kul
-
for meg er en bark det høyeste skipsbyggerkunsten har nådd opp til