barge
substantiv
BØYNINGen; bargen, barger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bargen
ubestemt form flertall
barger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`rgə]
ETYMOLOGI
trolig fra gammelfransk barge; jf. fransk, engelsk barge; trolig fra gresk baris 'egyptisk båt'; samme
ord som bark
BETYDNING OG BRUK
1
om middelalderforhold
stor, flatbunnet trebåt brukt til frakt av last
SITAT
-
oppe ved elven vest for byen kom store barger, drevet frem i flyvende fart av ti-tolv par aarer
2
sjøfart
stor lastepram eller lekter (ofte bygd av stål og brukt
til transport av stålkonstruksjoner e.l. til oljeinstallasjoner til
havs)