Det Norske Akademis Ordbok

barbere

barbere 
verb
MODERAT BOKMÅLbarberte, barbert, barbering
preteritum
barberte
perfektum partisipp
barbert
verbalsubstantiv
barbering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[barbe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av barber, eldre variant av barberer
BETYDNING OG BRUK
med en maskin, høvel eller (især tidligere) skarp kniv fjerne skjegg eller hår
 | jf. rake
EKSEMPLER
  • han barberer seg hver dag
  • hun var barbert i nakken
  • barbere bort skjemmende hår
SITATER
  • hakehuden er glatt og stram etter barberingen
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 63 1982)
  • jeg [trengte ikke] å barbere meg før jeg var tilbake i min leilighet i Oslo
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • eksperter advarer mot å barbere underlivet. Det ødelegger for orgasme
     (stavangeravisen.no 09.09.2005)
1.1 
skrape av
SITAT
  • [Rutland skulle] eftersees i bunden og barberes for skjæl
     (Jonas Lie Rutland 7 1880)
overført
 beskjære (grundig eller radikalt)
SITATER
  • det ble balanse i årets budsjett etter at mange poster var barbert
     (Nordlands Avis 1975/22/2/2)
  • administrasjonen skal barberes fra 80 til 50 personer
     (Bergens Tidende 1984/5/6/1)