banditt
substantiv
UTTALE[bandi´t:]
ETYMOLOGI
via fransk bandit, fra italiensk bandito, grunnbetydning 'forvist', perfektum partisipp av bandire, tilsvarer middelalderlatin bannire, av germansk opprinnelse; jf. bann
BETYDNING OG BRUK
1
person som begår voldsforbrytelser, ran og tyveri, ofte
som medlem av en bande
; gangster
SITATER
-
hvad vilde du, du sølverhvide hyrde, i djærve rovdyrs og banditers flok
-
bandittene slo [NN] i ansiktet og holdt pistolen mot hodet hans mens de tappet lastebilen for diesel(Romerikes Blad 16.09.2013/8)
UTTRYKK
enøyd banditt
overført, muntlig
kjøretøy med bare ett frontlys
-
til slutt er en lyssjekk på sin plass, for det er mange enøyde banditter på trønderske vinterveier(Trønder-Avisa 13.11.2013/del 2/10)
enarmet banditt
overført
| se enarmet
2
ofte som skjellsord
uhederlig, foraktelig person
EKSEMPEL
-
din banditt!
SITAT
-
banditter skal ikke vinne anbud på at de ikke har utgifter til ordentlige stillas(hblad.no (Helgelands Blad) 05.11.2011)
2.1
overført, spøkefullt
(uskikkelig) barn
; skøyerunge
EKSEMPEL
-
den lille banditten fant stadig på nye spillopper
SITAT
-
den lille «banditten» Matteo på tre år har fått en søster(VG 19.02.1997/30)