Det Norske Akademis Ordbok

gangster

gangster 
substantiv
BØYNINGen; gangsteren, gangstere
UTTALE[gæ´ŋstər], [ga´ŋstər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk gangster, avledet av gang 'gjeng, bande'
BETYDNING OG BRUK
1 
om amerikanske forhold
 medlem av en forbryterbande
 | jf. gangstervesen
SITATER
  • forfatteren og gangsteren Jack Bilbo
     (Dagbladet 1932/224/3/2)
  • jf.
     
    det er purken som er gangsteren i våre dager
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 127 1974)
2 
om hjemlige forhold, muntlig
 skurk
; banditt
SITATER
  • under oppløste samfunnsforhold har gangsteren en høykonjunktur
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 37 1976)
     | fra artikkelen «Når helter blir likvidert» (1934)
  • i sin alminnelighet tør jeg nok kalle forleggerstanden som sådan for gangstere
     (Claes Gill Dikteren og samfundet 18)