Det Norske Akademis Ordbok

bandasjist

bandasjist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bandasjisten, bandasjister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bandasjisten
ubestemt form flertall
bandasjister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bandaʃi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bandagiste, avledet av bandage; jf. bandasje og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
faglært person som lager bandasjer, proteser o.l.
SITATER
  • hennes plattfot-føtter, som hun de siste 10-20 år enten har gjemt i flate tøfler eller i høyhælte, trange, spiss-snutede sko, gjør henne til en trofast kunde hos homøopater, bandasjister og fotlæger
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 108 1954)
  • de elektroniske reseptene tas i bruk både ved legekontor, legevakter, apotek og hos bandasjister
     (Trønder-Avisa 04.06.2012/32)