Det Norske Akademis Ordbok

baklengs

baklengs 
adverb, adjektiv
UTTALE[ba:`kleŋs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd bak; annet ledd beslektet med langs, grunnbetydning 'i retning av ryggen'; jf. dansk baglæns, baklængs, svensk baklänges; jf. også tysk rücklings, gammelengelsk on bæcling
BETYDNING OG BRUK
(i bevegelse) med baksiden, ryggen først
; med retning bakover
EKSEMPLER
  • falle baklengs
  • forlengs og baklengs
SITATER
  • en liden kjøbmand er blot mærkelig derved, at hans navn fremad og baglængs læst er Mads Dam
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 356)
  • han [hadde] faaet en meget gammelmodisk opdragelse, var meget ængstelig for at vende nogen ryggen, og gik derfor altid baglænds ud af døren
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 206)
  • Torfin satte sig baglæns på sin hæst og sang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 72 1870)
  • han tvang hende baglænds mod sengkammerdøren
     (Amalie Skram Samlede Værker II 445)
  • jeg finder mig selv paa vandring baglænds ud af krattet
     (Knut Hamsun Rosa 107 1908)
  • [han] gav ham et spænd i bringen saa han stupte kraake baklængs
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 47 1920)
  • time efter time måtte jeg holde på å gå sløifer og åttetall, forlengs og baklengs
     (Sonja Henie Mitt livs eventyr 11 1938)
  • vi presterer å gå en mile baklengs i timen, i et overhendig vær
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 17 1972)
  • «Spasibo, spasibo,» sa de ydmykt og bukka seg baklengs ut av døra
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
1.1 
adjektiv
EKSEMPEL
  • baklengs salto
UTTRYKK
baklengs rulle
se rulle
i omvendt rekkefølge
SITATER
  • [han] bad fadervor seks gange fremlængs og baglængs
  • en [revolusjonær] utvikling som ikke kan gå baklengs igjen
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 23 1964)
  • Marie er jo Eiram stavet baklengs
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 64 2004)
  • livet … kan [bare] forstås baklengs
     (Jan E. Hansen De døde 52 1996)
     | etter Kierkegaard