Det Norske Akademis Ordbok

bakkels

bakkels 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bakkelsen, bakkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bakkelsen
ubestemt form flertall
bakkelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ba`k:(ə)ls]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk backels 'det som blir bakt på én gang'; til et verb beslektet med bake; jf. dansk form bakkelse
BETYDNING OG BRUK
1 
mindre bakverk
 | jf. fattigmannsbakkels, rosettbakkels, vannbakkels
SITATER
  • overført
     
    den falske verdens bakkelse du faaer, hvis du er snagen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 316)
  • i nøytrum
     
    vandbakkelse … er et bakkels, som næsten er ubrugeligt, hvis det ikke lykkes vel
     (Hanna Winsnes Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen 336 1845)
  • et stort fad med bakkelse
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 247 1917)
  • «Værsaagod, ta bakkels, mine damer»
     (Rudolf Muus Nemesis 12 1919)
  • det luktet nystekt bakkels
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
2 
dialektalt
 lefse
SITAT
  • Maal og Minne 1948/199