bad boy
substantiv
UTTALE[bæd: båi], [bæ:´dbåi]
ETYMOLOGI
fra engelsk bad boy 'slem gutt'
BETYDNING OG BRUK
mann med levesett og oppførsel som er (sterkt) i strid
med god tone
; umulius
; villstyring
; enfant terrible
| jf. bad guy
SITATER
-
nå lever han pyntelig. Men det var avgjort morsommere å være «bad boy»!(VG 28.03.1992/56)
-
de fleste barndomsvennene mine er «bad boys». De røyker og drikker for mye og driver med kriminalitet(Dagbladet 07.03.2008/28)