umulius
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; umuliusen, umuliuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
umuliusen
ubestemt form flertall
umuliuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[umu:´lius]
ETYMOLOGI
til umulig, dannet
etter mønster av latinske substantiver med endelsen -us
BETYDNING OG BRUK
uforbederlig, ubrukelig, umulig person
SITATER
-
disponenten … uttrykte sitt vennskap for meg i små muntre ord som «Banditt», «Slabbedask», «Umulius» og andre små kjælenavn
-
en annen umulius kanskje
-
han røvet skjærereir, slapp kyrne ut av innhegninga, spente beinkrok på jentene, og var en umulius(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)