babelstårn
substantiv
ETYMOLOGI
opprinnelig Babels tårn; se babel; betegnelsen viser til det mytiske tårnet som er omtalt
i Bibelen (1 Mos 11,1–9), et tårn som
menneskene i Babel (Babylon) ville bygge og som skulle nå inn i himmelen,
men Gud steg ned på jorden og forvirret menneskenes språk slik at
de ikke lenger kunne forstå hverandre, og spredte dem ut over hele
jorden; jf. babelsk og babel
BETYDNING OG BRUK
1
sted preget av språklig forvirring
SITAT
-
folket ble på babelstårnet inntil det forstod alle språkene like godt og oppdaget at språkene langsomt ble til ett| fra artikkelen «Den norske revolusjon» (1935)
2
overført
stort byggverk (som kan rase sammen)
SITATER
-
dersom din sjel engang kommer til at bo og hvile i sine egne fortjenester, saa byg dem ikke op i et babelstaarn, som en rotte
-
her satt de, i toppen av et slags norsk Babelstårn, et symbol på at landet liksom bare var et hakk unna å nå himmelen, realisere paradiset(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)