bøyke
verb
UTTALE[bøi`kə]
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt bøyk, til dialektalt bauke med bl.a.
disse betydningene 'rote, grave (især i jorden); kave,
baske; (om vann) være i sterk bevegelse; buse frem (så en river ned
og velter ting); streve (med noe tungt eller vanskelig)'; se bauke
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om husdyr