Det Norske Akademis Ordbok

bêtise

bêtise 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bêtisen, bêtiser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bêtisen
ubestemt form flertall
bêtiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beti:`sə], [beti:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bêtise; avledet av bête 'dum', til bête 'dyr, kreatur'; se beit; jf. dessuten beist, bestie
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 dumhet
; tåpelighet
; plumphet
SITATER
  • pennens træk kun er en rad betiser
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 383)
  • Storthinget … sparer og kniber, men ei paa dumheder og betiser
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 114)
  • jeg var … i stor spænding, hvorvidt min sidste bêtise overfor et spørgsmaal, … skulde ødelægge mit præceteris
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 199 1896)
  • jf.
     Alexander L. Kielland Novelletter 100 1879