Det Norske Akademis Ordbok

avvæpne

avvæpne 
verb
ETYMOLOGI
av av og væpne
BETYDNING OG BRUK
1 
ta våpnene fra
; gjøre våpenløs (og dermed nedlegge, avvikle)
EKSEMPEL
  • hæren ble avvæpnet
SITATER
  • jeg skulde afvæbnes i Lutetia
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 212 1873)
  • Frankrike og USA tror at de kan «moderere» Hizbollah og etter hvert overbevise dem om å avvæpne sine militser
     (Rødt! 2005/nr. 2 LBK)
2 
overført
 ved argumentasjon sette ut av stand til å forsvare seg
SITAT
  • Hans Nilsen vendte sig bort; han var atter afvæbnet
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 252 1882)
2.1 
også i adjektivisk presens partisipp
 frata lysten til strid
; mildne
SITATER
  • jeg hadde tænkt at banke ham: men de øinene afvæbned mig
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 63 1897)
  • men så kom det alltid et avvæpnende smil til slutt – og ingen kunne bli sint på [Chr. Holtermann] Knudsen
     (Gunnar Ousland Fagorganisasjonen i Norge 2 586 1949)
  • [hendene] kom med en varsomhet som avvæpnet henne
     (Halvard C. Hanssen Nattredaktøren LBK 2010)
  • Nora vinket avvæpnende med den ledige hånda. «Overhodet ikke.»
     (Eystein Hanssen Kokong 71 2021)