avvikning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avvikningen, avvikninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avvikningen
ubestemt form flertall
avvikninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
avvik
2
den lengde eller vinkel som noe avviker med
3
sjøfart
antall nautiske mil som et fartøy er kommet frem rettvisende
øst- eller vestover