Det Norske Akademis Ordbok

avsporing

avsporing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avsporingen, avsporinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avsporingen
ubestemt form flertall
avsporinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avspore og spore av, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kjøre av sporet
EKSEMPEL
  • avsporingen ved Finse skapte forsinkelser
2 
overført
 det å lede (diskusjon, resonnement) bort fra ønsket retning
EKSEMPEL
  • argumentasjonen kan føre til avsporing av den viktige debatten
2.1 
noe som avsporer
SITATER
  • avbrytelser og avsporinger og uklarheter preger hele seansen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 117 1988)
  • hele samtalen [var] i grunnen … en eneste stor avbrytelse, en avsporing
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
  • selv debatten om nord, midt eller sør, er alle å betrakte som avsporinger av den grunnleggende debatt
     (Fædrelandsvennen 05.06.2015)