Det Norske Akademis Ordbok

avspore

avspore 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavsporing
verbalsubstantiv
avsporing
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd spore; se også avsporing
BETYDNING OG BRUK
1 
jernbane, transitivt
 få (tog, trikk e.l.) til å kjøre av sporet
EKSEMPEL
  • snøraset avsporet toget ved Finse
1.1 
intransitivt, sjelden
 spore av
EKSEMPEL
  • toget avsporet ved Finse
2 
overført, transitivt
 bringe (noe(n)) vekk fra sak, resonnement eller gjøremål
EKSEMPLER
  • kommentaren avsporet debatten på nettstedet
  • han ble avsporet av forstyrrelser fra salen
SITATER
  • hans råd til Bjørnson om å holde seg fra politikk og annen avsporende virksomhet var bortkastet
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson 112 1979)
  • – Jeg har snakket med Michael Ravensberger, sa jeg avsporende
     (Ketil Bjørnstad Det personlige motiv 144 1985)
  • hun kunne lett ha latt seg avspore av de mange spydighetene
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2.1 
intransitivt, om debatt
 fjerne seg fra sak, resonnement
 | jf. spore av
SITAT
  • etter min mening har denne debatten avsporet
     (nrk.no 14.03.2014)