avspøkerere verb BØYNINGavspøkererte, avspøkerert, avspøkerering preteritum avspøkererte perfektum partisipp avspøkerert verbalsubstantiv avspøkerering ETYMOLOGI første ledd av; annet ledd avledet av spøkeri BETYDNING OG BRUK sjelden, spøkefullt fjerne spøkeri fra SITAT det kan få katastrofale følger for turisttrafikken i Finnmark om fylket blir avspøkerert (VG 1954/300/9/4)
