Det Norske Akademis Ordbok

spøkeri

spøkeri 
substantiv
BØYNINGet; spøkeriet, spøkerier
UTTALE[spø:`kəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spøke med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
1 
det å spøke
EKSEMPEL
  • drive med spøkeri
2 
spøkelser
; skrømt
EKSEMPEL
  • folk trodde skikkelsene var spøkeri
SITATER
  • nisser og spøgeri
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 2 1879)
  • historier om alskens forlis og spøgeri
     (Jonas Lie Den Fremsynte 66 1873)
  • – Og dermed, fortsatte Kristiania-detektiven, ramler den sidste rest af spøgeri og barnagtighed sammen
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/15 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • spøkefullt
     
    vi [hadde] et avsluttende spøkeri akterut
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 47 1972)
     | om solnedgang