Det Norske Akademis Ordbok

avsindig

avsindig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavsindig
nøytrum
avsindig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[avsi´ndi]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
eldre dansk form avsindig, fra middelnedertysk afsinnich 'som har mistet sin forstand', etter latin demens; jf. dement; jf. også substantivene avsinn og avsindighet
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet
 sinnssyk
; vanvittig
SITATER
  • han er afsindig, herre! … Se, se, – vanvidet gnistrer ud af hans øjne
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 315 1873)
  • som afsindig løp jeg om
     (Olaf Bull Nye digte 87 1913)
2 
nå mest litterært
 som (i en bestemt situasjon, på grunn av en forbigående påvirkning) har mistet eller synes å ha mistet sin forstands fulle bruk
; fra seg
; desperat
; gal
EKSEMPEL
  • være avsindig av smerte, sorg
SITATER
3 
som bærer preg av, er utslag av vanvidd eller desperasjon
SITATER
  • det er et dumdristigt, et afsindigt spil, jeg her har indladt mig i
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 149 1874)
  • jeg havde vovet hvilkensomhelst afsindig heltedaad
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 237)
  • et langt avsindig rædselshyl
     (Sigrid Undset Husfrue 92 1921)
4 
muntlig, som forsterkende adverb
 vanvittig
SITATER
  • han lengtet så avsindig hjem
     (Dag Solstad Professor Andersens natt LBK 1996)
  • han tenkte på venner, kolleger, som ble sammen med mye yngre kvinner, hvor patetiske, hvor avsindig innbilske de fortonte seg
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)