Det Norske Akademis Ordbok

avrundet

avrundet 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGavrundede
flertall
avrundede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av avrunde eller runde av
BETYDNING OG BRUK
1 
som har en rund, jevn form, uten skarpe kanter
SITATER
  • de afrundede, bløde træk, den matte, hvide hud
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 29 1882)
  • lave, avrundede åser og koller
     (Norge vårt land I 218 Oscar Sund 1937)
  • kjørler som man drikker av bør ha en vel avrundet åpning som er behagelig for leppene
     (Forbrukerrapporten 1962/nr. 5/26)
  • hvite, oppstykkede steiner, glatte og avrundete som egg
     (Kristian Klausen Akilles LBK 2011)
2 
overført
 som gir et tiltalende helhetsinntrykk, uten forstyrrende eller støtende elementer
; harmonisk og fullkommen
SITATER
  • essayets slepne, avrundede form
     (John Nome Filosofisk kultur 116 1937)
  • smakstilsetninger som … setter en avrundet og fyldig smak på sausen eller gryteretten
     (Finnmarksposten 19.03.1974/2)
  • hun var så behagelig; alt var avrundet og dempet ved henne
     (Vetle Lid Larssen Kjærlighet før øya synker 96 1996)
3 
overført
 som danner en avsluttet, sammenhengende helhet
; sluttet
SITATER
  • det er slik som et dikt skal være; helt avsluttet, hårdt, fast, avrundet i seg selv
     (Jens Bjørneboe Bøker og mennesker 105 (1954))
  • de fem Foraarsdigte er hver for seg et avrundet hele
     (Ingard Hauge Tanker og tro i Welhavens poesi 27 1955)
  • Leibniz’ monader er avrundede og fullstendige verdener som henter alt fra sitt eget vesen
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 393 1994)
     | jf. monade