monade
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; monaden, monader 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monaden
ubestemt form flertall
monader
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mona:`də]
ETYMOLOGI
fra gresk monas (genitiv monados) 'enhet'
BETYDNING OG BRUK
1
filosofi, særlig i Leibniz’ filosofi
udelelig enhet som verden tenkes oppbygget av
SITATER
-
en «monade» – et vesen som i den grad følger sin egen lov at man ikke øyner muligheten av noen vekselvirkning mellom den og andre monader
-
i verket Om monadologien (De la monadologie, 1714) argumenterte [Leibniz] for at monadene alle er forskjellige og har ulik fullkommenhetsgrad, de kan ikke påvirke hverandre og er selv opphav til sin endring og utviklingmona(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 89 2012)