Det Norske Akademis Ordbok

avrettelse

avrettelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avrettelsen, avrettelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avrettelsen
ubestemt form flertall
avrettelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avrette, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 henrettelse
EKSEMPEL
  • en brutal avrettelse
SITATER
  • [kråken] taalte ikke paa sine gamle dage at overvære saa stygge afrettelser
     (Jonas Lie Trold 130 1891)
  • folk har alltid elsket offentlige avrettelser
     (Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)