Det Norske Akademis Ordbok

avmatte

avmatte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLavmatting, avmatning
verbalsubstantiv
avmatting, avmatning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk abmatten, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og en avledning av matt; jf. matt, matte (verb)
BETYDNING OG BRUK
særlig i passiv og perfektum partisipp
 gjøre matt
; svekke
; avkrefte
; avbleke
SITATER
  • [Karoline] ligger i dag i svære smærter og afmattet æfter blod-tab ved igler
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år II 30)
  • idealerne ligesom afmattes og svækkes og lider brist med alderen
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 244 1883)
  • medias angst for å bringe gårsdagens nyheter bidrar til at symbolene over tid avmattes og mister sin kraft
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • refleksivt
     
    prisstigningen i Norge [har] avmattet seg en smule de siste månedene
     (Farmand 1971/41/6/2)