Det Norske Akademis Ordbok

avmatte

avmatte 
verb
BØYNINGavmatting, avmatning
ETYMOLOGI
etter tysk abmatten, sammensatt av ab 'av, fra, bort, ned' og en avledning av matt; jf. matt, matte (verb)
BETYDNING OG BRUK
særlig i passiv og perfektum partisipp
 gjøre matt
; svekke
; avkrefte
; avbleke
SITATER
  • [Karoline] ligger i dag i svære smærter og afmattet æfter blod-tab ved igler
     (Bjørnstjerne Bjørnson Brytnings-år II 30)
  • idealerne ligesom afmattes og svækkes og lider brist med alderen
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 244 1883)
  • medias angst for å bringe gårsdagens nyheter bidrar til at symbolene over tid avmattes og mister sin kraft
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • refleksivt
     
    prisstigningen i Norge [har] avmattet seg en smule de siste månedene
     (Farmand 1971/41/6/2)