Det Norske Akademis Ordbok

avbleke

avbleke 
verb
BØYNINGavbleking
BETYDNING OG BRUK
nå bare i passiv og især i perfektum partisipp
 gjøre mer og mer blek
; viske ut
; få til å falme
EKSEMPEL
  • avbleket skrift
SITATER
overført, nå bare i passiv og især i perfektum partisipp
 få til å tape sin (opprinnelige) kraft
SITATER
  • han tilbagevendte … afbleget, saa han lignede sit eget skyggebilled
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 478)
  • stjernehimmelen virket helt fremmed og noe avbleket av månene
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 35 1949)
  • hun virka som en avbleika kopi av seg sjøl
     (Dag Solstad Roman 1987 373 1987)
  • en noe avbleket forestilling om følelsesmessig renselse
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 146 1994)
UTTRYKK
et avbleket uttrykk
et uttrykk som har mistet sin kraft, ikke lenger er slående