Det Norske Akademis Ordbok

avløser

avløser 
substantiv
BØYNINGen; avløseren, avløsere
ETYMOLOGI
avledet av avløse med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som avløser en annen
SITAT
  • Arne liker ikke tanken på å overlate ansvaret til en avløser i mer enn noen dager om gangen
     (Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
EKSEMPEL
  • «kringkasting» er en god avløser av «broadcasting»