Det Norske Akademis Ordbok

avlevering

avlevering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avleveringen, avleveringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
avleveringen
ubestemt form flertall
avleveringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avlevere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gi fra seg, avlevere, overbringe
SITATER
  • mottagelse og avlevering [av leiekuer] sker ved samme aarstid
     (Kristian Østberg Norsk bonderet I 137 1914)
  • jevnt hadde jeg en tolv, fjorten hundre egg som skulde sorteres og settes i kasser klar til avlevering neste formiddag
     (Lars Hansen På vivanke 57 1937)
  • i følge Kieltraktaten 1814 skulle det overføres arkivsaker fra de regjeringskontorer i København som hadde stelt med norske saker. En omfattende avlevering fant sted 1820–22
     (Oslo byleksikon 464 1938)
2 
muntlig fremføring
SITAT
  • det var som å se et langveisfarende sendebud nøle foran avleveringen av sitt budskap
     (Terje Stigen Fyrholmen 180 1991)
3 
idrett
 pasning
; sentring
SITATER
  • han var kanskje litt langsom i avleveringene av og til, den gode [Odd] Frantzen
     (Reidar Kvammen 50 ganger på Norges landslag 111 1949)
  • feilprosenten ved avleveringene [i fotballkampen] var uforholdsmessig høy
     (Drammens Tidende 1956/123/7/3)
  • vi så gode enkeltprestasjoner, men også mange upresise avleveringer og noen skumle tversoverpasninger i forsvar
     (Vesteraalens Avis 03.06.2025/10)