Det Norske Akademis Ordbok

avlatelse

avlatelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til avlate, avledet med suffikset -else; jf. avlat
BETYDNING OG BRUK
foreldet
UTTRYKK
uten avlatelse
uten opphør, uten stans
  • sommer og vinter, dag og nat uten avladelse
     (Peter Egge Lænken 175 1908)
  • paa det tænkte han nat og dag. Det var bare saavidt en afladelse, naar han snakkede og pratede om det med finnejenten
     (Jonas Lie Trold 12 1891)