Det Norske Akademis Ordbok

avlagring

avlagring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; avlagringen, avlagringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avlagringen
ubestemt form flertall
avlagringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Ablagerung; avledet av ablagern; se avlagre; jf. suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
geologi, sjelden
 avleiring
 | jf. breavlagring
SITAT
  • overført
     
    ut på morgenen ved 3–4 tiden var dampbadet opfyrt og forvandlingen skjedde. Hår og skjegg forsvant og de mange mørke avlagringer med dem
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 97 1925)