avløser
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avløseren, avløsere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avløseren
ubestemt form flertall
avløsere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
person som avløser en annen
| jf. ferieavløser, fjøsavløser
SITAT
-
Arne liker ikke tanken på å overlate ansvaret til en avløser i mer enn noen dager om gangen(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)