Det Norske Akademis Ordbok

avkrefte

avkrefte 
verb
BØYNINGavkreftet, avkreftet, avkrefting
UTTALE[a:´vkreftə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av kraft; se også avkreftelse
BETYDNING OG BRUK
1 
især i adjektivisk perfektum partisipp
 svekke
; gjøre kraftløs
SITATER
  • mangel på surstof afkræfter samvittigheden
     (Henrik Ibsen En folkefiende 166 1882)
  • fra tyske fangeleirer kom avkreftete mennesker hjem igjen
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 184 1991)
  • jeg var ennå medtatt og avkreftet
     (Rune Christiansen Intimiteten LBK 2003)
  • mange menn lå igjen, syke og avkreftede
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
svekke beviskraften av, i
; erklære for usant
EKSEMPLER
  • avkrefte rykter
  • avkrefte argumenter
SITATER
  • hun ristet avkreftende på hodet
     (Unni Lindell Slangebæreren 187 1996)
  • dette [lar] seg hverken bekrefte eller avkrefte
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • hypotesen lot seg ikke avkrefte ved sansing alene
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 157 2010)